Hvem vil i dag gå rundt og si: Nå gjelder det å utarme naturen mest mulig, kjøre på med sprøytemidler så biene dåner, få litt ekstra giftstoffer inn i kundene, tyne mest mulig ut av vinmarkene? Trolig ingen. Resultatet er allikevel at noen gjør det. Den kolossale og ganske så nyvunne interessen for økologiske viner er nok delvis et opprør mot det, og en slags forvirring rundt sunnhets- og helseaspektet. Så langt har forskerne ikke funnet noen beviser for at økologiske viner gir bedre helse hos dem som drikker dem. Økologisk dyrkede grønnsaker er ikke funnet å være «sunnere». Men det vil alltid ligge en tro hos mange at det man sår, det vil man høste. Har man et kjemisk basert landbruk med utstrakt bruk av sprøytemidler, vil det på en eller annen måte finne veien inn i organene til dem som spiser eller drikker det som dyrkes ute på markene.

​

De aller fleste produsentene er nå opptatt av å redusere de inngrepene som blir gjort i naturen. Så vakre de enn ser ut, de mange radene av vinstokker som står plantet på pittoreske steder rundt om i vinlandene, er det ikke til å komme bort fra at vindyrking i industriell skala – liten eller stor – dreier seg om monojordbruk. Mens naturen i seg selv er mangfoldig, blir den her tvunget inn i en monokultur med bare en plante. Det gjelder i og for seg nesten alt jordbruk, hvete, mais, etc., men noen av metodene som nå tas i bruk – blant annet biodynamisk druedyrking – er et forsøk på å utjevne noe av det skjeve utgangspunktet. Kommer du til norske Bernt Daniel Odfjell hos Odfjell Vineyards i Chile, vil han peke stolt i retning av vinmarkene, som er blandet med små teiger med planter og trær der insekter og fugler trives. – Se på livet, her. Hør hvordan det summer! Det gjør det. Gress vokser mellom planteradene, blomster og bier er rundt om. Han er en av stadig flere som har «tatt det helt ut», altså blitt biodynamiker, etter antroposofen Rudolf Steiners metoder. (Se egen faktaboks). Det tappes etter månefaser og den biodynamiske kalenderen. Kuhorn med kulort blir gravd ned flere steder i vinmarken og siden gravd opp igjen. Homeopatiske gjødninger i en slags bio-te blir sprøytet over vinmarkene, marken gjødsles med kumøkk. Det er også vanlig å pløye med hester. Å kjøre med traktor vil gjøre jordoverflaten mer kompakt og dermed hindre viktige mikroorganismer i å etablere seg. Dette er organismer som er viktige både for plantehelsen og til sist også for smaken på druene og dermed vinen. Økologisk dyrking (se faktaboks) går ikke så langt, men har elementer av dette.

​

​

​

​

Man kan dele opp den økologiske trenden i fire hovedkategorier.

1. Økologiske viner, sertifiserte.

2. Biodynamiske viner, sertifiserte.

3. Såkalte naturviner, usertifiserte, siden ikke finnes noen regler eller godkjenningsordninger for denne typen vin hvor man bare lar naturen gå sin gang.

4. Lutte raisonné. Et fransk uttrykk som egentlig betyr sunn fornuft, der vinmakeren til enhver tid velger økologiske elementer ettersom det passer været, klimaet og årgangsvariasjonene.

Merk at disse sertifiseringene stort sett bare gjelder selve druedyrkingen og at det i kjelleren kan gjøres mye som mange ikke vil mene er økologisk. Økologiske viner kan være fremstilt med «designet» industrigjær. Det kan også biodynamiske viner, men svært ofte vil man bruke de gjærsoppene som allerede finnes på druene og i kjelleren. Mye kan gjøres i kjelleren som ikke alle oppfatter som «økologisk». Tilsetning av svovel – sulfitter. Og man kan filtrere vinene lite eller mye. Ute i vinmarkene kan alle sprøyte med kobbersulfat mot plantesykdommer og meldugg. Hvordan ser dette ut fra en vinmakers side? Johan Reyneke fra Stellenbosch i Sør-Afrika er en høy, litt hengslete kar som startet ut som langhåret surfer-dude, studerte filosofi og var interessert i økologi, deriblant norske Arne Næss. Selvsagt også Rudolf Steiner, som var mannen bak den biodynamiske bølgen vi nå ser. Reyneke arvet noen vinstokker på en litt nedkjørt gård fra moren, og så hvordan naboene sprøytet vinmarkene sine. Han ville velge en annen vei, og fikk hjelp fra Universitetet i Stellenbosch hvor det var folk som var kompetente i biodynamisk landbruk. Den første tiden ga flere tilbakeslag, innrømmer Reyneke. Vinen falt sammen i flasken. – Jeg måtte lære, gå den harde skolen, sier han. Inne i smakerommet sitter det unge som har reist fra hele verden for å lære av Reyneke. De jobber, får en beskjeden lønn og drar hjem igjen, fylt av Reynekes totalfilosofi om at alt henger sammen med alt. Og at det viktigste er å danne et sunt mikromiljø der druene dine skal vokse.

​

På Vinmonopolet

Vinmonopolet har merket alle sine økologiske produkter med et eget skilt i polhyllene. Det er nå for tiden rundt 2500 økologisk merkede produkter og ca. 500 biodynamiske viner. 

​